Smerter under fødsel – et nødvendig onde?

I dag får halvparten av fødende kvinner i Norge smertelindring med epidural. Hva betyr dette for fødselsopplevelsen? Og for kvinnehelsen etter fødselen?

Publisert
Bak fra venstre: Leiv Arne Rosseland, Silje Reme, Harald Breivik (alle UiO og OUS), sittende foran Bjørn Lind.
Bak fra venstre: Leiv Arne Rosseland, Silje Reme, Harald Breivik (alle UiO og OUS), sittende foran Bjørn Lind.

I 2019 fikk 73 % av førstegangsfødende og 49 % av flergangsfødende kvinner smertelindring med epidural ved fødeavdelingen på Rikshospitalet. Epidural er nå et etablert tilbud som gis til alle fødende kvinner som har behov for det, men slik har det ikke alltid vært.

Smertelindring under fødsel for 50 år siden

Da Bjørn Lind undersøkte smertelindring til fødende i 1969 var det sjelden man ga denne behandlingen. I hans bok «Hvordan behandler vi de fødende – Fakta om fødsler» skriver han at «…epidural benyttes nesten ikke.» I dag, 50 år senere, er dette et tilbud de fleste fødende tar imot. På 60-tallet tok Bjørn Lind til orde for at far burde delta og være til stede under fødselen og argumenterte med at dette bidro til en bedre fødselsopplevelse. I hans undersøkelse fra 1969 nektet 40% av landets fødeklinikker far å være til stede. I en spørreundersøkelse fra samme år ved Norsk Gallup – også på Bjørn Linds initiativ – var det kun 6% av kvinnene (N=503) som hadde hatt mannen til stede. Mange hadde også lite tilstedeværelse av jordmor. Det er senere vist i store studier at tilstedeværelse av partner og jordmor er en svært sentral faktor for en god fødselsopplevelse (Hodnett et al 2002). Av smittevernhensyn har de fødende i disse corona-tider opplevd at tilstedeværelsen av partner begrenses, både i form av begrenset tilgang til å delta under keisersnitt-forløsning og etter fødsel på barselavdelingene.

Epidural som smertelindring under fødsel

Professor emeritus Harald Breivik hadde Bjørn Lind som lærer i anestesifaget og han har siden arbeidet med og forsket på smertebehandling. Hans store innsats for å bedre tilbudet til fødende kvinner bidro til at dette tilbudet i dag er godt utbygget. Han har undervist mange årskull med legestudenter og leger i spesialisering i bruken av epidural. Denne oppgaven ga han videre til sin elev – meg, Leiv Arne Rosseland – som de siste 20 årene har arbeidet med anestesi og smertelindring til fødende på Rikshospitalet. Sammen med kolleger publiserer vi i disse dager en vitenskapelig artikkel om sammenhengen mellom smerte og fødselsopplevelse og hvilken betydning dette har for kvinnehelsen etter fødsel. (Rosseland et al 2020)

Epidural blir gitt for sent

I studien «Favn om fødselen», som ble gjennomført på Ahus under ledelse av professor Malin Eberhard-Gran (Akershus Birth Cohort Study 2008-2010, N=2217), var gjennomsnittlig antall cm åpning så mye som 6,5 cm, noe som kan tyde på at mange kvinner burde fått behandling langt tidligere for å få optimal effekt av føde-epiduralen (Rosseland et al 2020). Over halvparten svarte at smertene under fødsel hadde vært svært sterke (9 eller mer på en skala fra 0 il 10 hvor 0 er ingen smerte, 10 er verst tenkelig smerte). Nesten alle fødende kan få den smertelindring de ønsker under fødsel. Mange ulike metoder tilbys, men hvis lystgass, akupunktur eller andre enklere tiltak ikke gir tilfredsstillende effekt er det epidural som benyttes. Epidural til fødende er en trygg metode som gir god effekt i de aller fleste tilfeller. Det kan etableres tidlig i fødselen og kan gis kontinuerlig helt til barnet er ute.

Hvilke faktorer påvirket kvinnehelsen 8 uker etter fødsel?

I studien var det særlig den totale fødselsopplevelsen til kvinnene som hadde betydning for kvinnenes helse etter fødsel. Mens smerteintensitet under fødselen ikke var assosiert med verken depresjon eller smerte etter fødsel, var fødselsopplevelsen assosiert med depresjon etter fødsel – jo bedre opplevelse kvinnene hadde av fødselen, jo lavere var risikoen for barseldepresjon. Studien hadde i tillegg detaljerte opplysninger om helse før graviditet som viste at tidligere depresjon og/eller smerter var viktige risikofaktorer for både barseldepresjon og langvarige smerter etter fødsel.

Kan epidural under fødsel redusere risiko for plager etter fødsel?

Denne studien peker altså på betydningen av totalopplevelsen av fødselen, men også på viktigheten av risikofaktorer før fødsel som tidligere smerter og depresjon. Studien kan imidlertid ikke besvare spørsmålet om god smertelindring under fødsel, med epidural, reduserer risiko for langvarige smerter og barseldepresjon. Andre studier har tydet på at det kan være en slik sammenheng, men det vet vi ennå for lite om.

God smertelindring og far til stede bidrar til god fødselsopplevelse

Femti års erfaring og forskning tilsier at epidural som smertelindring under fødsel er et trygt tilbud til fødende. Det er sammenheng mellom smertelindring og fødselsopplevelse, og fødselsopplevelsen er viktig for kvinnehelsen etter fødsel. Partner til stede er nå en selvfølge i alle fødeklinikker, og når smittevern ikke lenger legger restriksjoner blir det igjen mulig å tilby begge foreldre kontinuerlig kontakt med det nyfødte barnet.

Referanser:

Hodnett, E.D., 2002. Pain and women's satisfaction with the experience of childbirth: a systematic review. American journal of obstetrics and gynecology. 186, S160-S172. (sammendrag)

Lind, B., 1970. Hvordan behandler vi de fødende, Vol., Tanum, Oslo.

Rosseland, L.A., et al., 2020. Are labor pain and birth experience associated with persistent pain and postpartum depression? A prospective cohort study. 20200025.