Spesielt kognitive vansker etter hjerneslag blir ofte oversett av helsevesenet til tross for betydningen for livskvaliteten. Den norske studien «Nor-COAST» setter kognitiv svikt etter hjerneslag på dagsorden. Hele 20 % av hjerneslagpasienter rammes av en eller annen form for kognitiv svikt i løpet av det første året etter hjerneslaget. For å stoppe utviklingen av kognitiv svikt er det viktig at pasienter i faresonen fanges opp tidlig. Inntil nå har dette vært nærmest umulig.

En av verdens største studier på følgetilstander etter hjerneslag

Nor-COAST studien er et omfattende forskningsprosjekt og skal gå i dybden på kognitiv svikt etter hjerneslag. Omfanget av studien gjør den til en av de største i verden med følgetilstander etter hjerneslag som tema. Ved OUS og UiO foregår ett av delprosjektene innen Nor-COAST som har spesielt fokus på bruken av MR avbildning av hjernen.

MR bilder av hjernen kan forutsi kognitiv svikt

Studien viser at det ved hjelp av MR bilder av hjernen er mulig å identifisere pasienter i faresonen for kognitiv svikt som oppstår kort tid etter hjerneslaget.

MR-bildene har vist at mange pasienter har store forandringer i hjernen allerede før slaget. Disse forandringene øker risikoen for kognitiv svikt både før og etter slaget. Spesielt sykdom i de minste blodkarene i hjernen har vist seg å sette pasienter i fare for å utvikle kognitiv svikt.

Tap av vev i tinninglappen øker risikoen for å utvikle kognitiv svikt. Størrelsen på slaget har også stor betydning. For hver milliliter skadet hjernevev øker risikoen for å utvikle kognitiv svikt.

Ved å ta i bruk MR-bilder ved den akutte fasen av hjerneslaget kan man vurdere omfanget av disse risikofaktorene og dermed forutse faren for fremtidig kognitiv svikt. Dette kan ha stor betydning for identifikasjon og behandling av potentielt reversible årsaker til kognitiv svikt, og forhåpentligvis også hjelpe til med å forhindre eventuelle nye slag hos pasientene.

Studien har vist at det ikke er behov for spesielt avanserte MR-bilder for å forutsi kognitiv svikt hos disse pasientene. Metoden kan derfor også brukes ved mindre sykehus, så lenge rutine MR-bilder av hjernen er tilgjengelig.

Selv om sannsynligheten for å overleve et hjerneslag øker, er sjansen fortsatt stor for å få følger som kan forringe livskvaliteten til både pasienten og pårørende. Ved tidlig å forutse kognitivt utfall etter et hjerneslag kan man sette i gang spesialiserte tiltak og dermed potensielt bedre utsiktene og livene til mange mennesker.

Fakta:

• Nor-COAST studien er et omfattende forskningsprosjekt - går i dybden på
  kognitiv svikt etter hjerneslag
• Siden starten i 2015 har 815 pasienter innlagt med akutt hjerneslag blitt
  inkludert fra fem ulike sykehus i Norge
• Pasientene er fulgt opp over tre år, før datainnsamlingen ble avsluttet i mars i
  fjor
• Eva Birgitte Aamodt og Till Schellhorn tar PhD på bruken av MR-avbildning
  av hjernen. Deres arbeid har sett på hva som kjennetegner pasienter som
  utvikler kognitiv svikt og demens etter hjerneslag ved å analysere nettopp
  hjernebilder av pasientene.