Vi har akkurat gjort oss ferdig med en varm og god sommer, og samlet opp energi for å komme oss gjennom en mørk vinter. Havet har også fått mye av soloppvarmingen og i overflaten observerer vi fortsatt høye temperaturer. Mens temperaturen i atmosfæren reagerer raskt på den økte solinnstrålingen om sommeren, er reaksjonen i havet tregere. Dette er fordi vann har høyere varmekapasitet enn luft, det tar dermed lengre tid å varme opp havet enn atmosfæren.

Hvis vi sammenligner vann med luft kan vi bruke samme mengde energi til å varme opp 1 kg vann eller 4,2 kg luft 1°C. I tillegg har vann mye høyere tetthet enn luft. Det vil si at 1 kg vann tilsvarer 1 liter vann, mens 4,2 kg luft tilsvarer 3200 liter luft. Så det vil ta like mye energi å varme opp 1 liter vann som 3200 liter luft.

Kombinasjonen av høy varmekapasitet og høy tetthet gjør at det tar lang tid for varmen i havoverflaten å komme seg nedover i dypet. Selv om soloppvarmingen er sterkest i juli, pleier badetemperaturene å være høyest i august. På 50m dyp kommer ikke toppen før i oktober. Lengre nedover blir oppvarming mer forsinket, så på 100m dyp kommer toppen i november. Når vi kommer helt ned på 200-300m dyp så er sesongsyklus snudd helt på hodet. Der er det varmest ved juletider og kaldest vann midt på sommeren.

Samtidig er også forskjellen mellom sommer og vinter mindre nede i dypet. På eksemplet som er vist fra Sognesjøen er det opp mot 15 grader kaldere i vannet om vinteren enn om sommeren. Mens langt nede i dypet er forskjellen mellom sommer og vinter kun 1,5 grader. Der hvor havet er enda dypere finnes det ingen forskjell mellom sommer og vinter. Sesongvariasjonene blir helt visket ut og endringene følger en helt annen tidsregning hvor vi ser variasjon over flere år, ikke dager og måneder som vi gjør på land.