Les de siste nyhetene fra forskning.no
artikler FRA VÅRE EIERE
Artikler fra VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
Stipendiatstillingar i profesjonsretta pedagogikk
Søknadsfrist: 25.06.2025
-
Stipendiatstillingar i Utdanning, språk og kultur
Søknadsfrist: 25.06.2025
-
Postdoktor - forskningsavdelingen
Søknadsfrist: 03.06.2025
-
Stipendiat - forskningsavdelingen
Søknadsfrist: 27.05.2025
-
Seniorforsker innen marin forskning (Forsker I eller forsker II)
Søknadsfrist: 23.05.2025
-
Ph.D-stipendiat (Kreftavdelinga)
Søknadsfrist: 01.06.2025
-
Studentmedarbeider
Søknadsfrist: 21.05.2025
-
Stillingsannonse hos forskning.no
Ta kontakt med Preben ForbergTelefon 41 31 08 79 eller preben@forskning.no
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Universitetet i Oslo
Truls E. Bjerklund Johansen tildelt æresmedlemskap i den europeiske urologiforeningen
-
Universitetet i Oslo
Randi Ulberg får pris for sin forskning innen barne- og ungdomspsykiatrien
-
Universitetet i Oslo
Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere tildelt Kevin O'Connell
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNU-professor utpekt til prestisjeposisjon i CERNs øverste organ
-
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Ny kompetansepakke skal styrke inkluderende voksenopplæring
-
Nordlandsforskning
Forskere skal kartlegge kunnskap om KI og arbeidsliv
-
Universitetet i Oslo
Forskergruppe skal se på hvordan internett kan bli mer miljøvennlig
-
Universitetet i Oslo
Stor oppslutning om Demokratikonferansen
-
Institutt for samfunnsforskning
Fem nye år for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
-
Norsk Romsenter
Norsk-britisk samarbeid om romtrafikkovervåking
-
Kreftforeningen
Karl-Johan Malmberg hedres med Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2025
-
Norges geologiske undersøkelse
Fjordkysten regional- og geopark på UNESCOs liste
-
UiT Norges arktiske universitet
Tar polarforskningen til nye høyder
-
Universitetet i Oslo
Karen O'Brien er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences
-
Fridtjof Nansens Institutt
Minneord: Arild Underdal var en nøkkelperson for utviklingen av Fridtjof Nansens Institutt
-
Høgskulen i Volda
Hans Fredrik Dahl er utnevnt til ridder for sin betydelige innsats for norsk samfunnsliv
-
Nord universitet
Forskarar skal lære meir om korleis livreddarane handlar i pressa situasjonar
-
NTNU
NTNU-student jobber som industrimekaniker ved CERN
-
NTNU
Forskere undersøker om spill er bra for helsa
-
NTNU
Doktorgradsstudent ved NTNU, Rabea Rogge, ble Tysklands første kvinnelige astronaut
-
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Utgir ny bok om dilemmaer i norsk utenrikspolitikk
-
Universitetet i Oslo
Forskningen ved Psykologisk institutt får toppkarakter i nasjonal fagevaluering
-
VID vitenskapelige høgskole
Mona-Iren Hauge har takket ja til en ny periode som dekan
-
NTNU
Over 19 millioner kroner samlet inn til forskning på barnedemens. Slik skal pengene brukes
-
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Skal samarbeide om design for enklere bruk av teknologi
-
Universitetet i Oslo
Ny utstilling i Oslo om Den lille istiden
-
Norsk Polarinstitutt
Arktis-kart til topps i nasjonal kartkonkurranse
-
UiT Norges arktiske universitet
UiT er vertskap for landsdekkende KI-konferanse
-
Norges geologiske undersøkelse
Styrker Norges kunnskap om kvikkleireskred
-
UiT Norges arktiske universitet
To forskerskoler til UiT: Vil utdanne forskere som kan håndtere samfunnsutfordringer
-
Norges Geotekniske Institutt
Målet er ny kunnskap for å bygge og bo trygt i områder med kvikkleire
-
Universitetet i Oslo
Hjerteforskningsprisen til Sigrun Halvorsen
-
Universitetet i Oslo
Demensforskningsprisen til Jens Pahnke
-
Universitetet i Oslo
Hjernerådets forskningspris 2025 til Geir Selbæk
-
Universitetet i Oslo
Hjerneforskere får over 80 millioner fra Forskningsrådet
-
UiT Norges arktiske universitet
Barentshavskonferansen: Når sannheten står på spill
-
Fridtjof Nansens Institutt
FNI sikrer stort forskningsprosjekt om kritiske mineraler i Arktis
-
Fridtjof Nansens Institutt
Hvordan kan lovverk beskytte Arktis? FNI bidrar i nytt, stort, nordisk forskningsprosjekt
-
Universitetet i Oslo
UiO styrker samarbeidet med ukrainske kollegaer: – Behovet for kompetanse er enormt
-
Universitetet i Stavanger
Historieprofessor Dolly Jørgensen fekk svensk prestisjepris i høgtideleg seremoni
-
Universitetet i Oslo
Mottar 3,2 millioner: Vil forstå mer av hva som skjer etter et hjerneslag
-
NTNU
Forskere anbefaler tavler og tusj i utdanning av sykepleiere
-
Framsenteret
Hjemmekjære hvalrosser, skitten snø som dumpes i havet, invasjon av krøkebær og et varmere Polhav er noen av sakene i siste Fram Forum
-
Universitetet i Oslo
Rusforskere tildelt pris for årets originalartikkel i Tidsskriftet
-
Universitetet i Oslo
Nytt EU-prosjekt skal forbedre behandlingen av tarmkreft
-
Norsk Polarinstitutt
Står polarkulturen i fare for å smelte vekk? En ny polarbok tar oss med til klodens ytterpunkter for å finne svar
-
Statens vegvesen
100 prosent resirkulert aluminium: Nå er delene til Hangarbrua ankommet Trondheim
-
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
VKM har oppdatert kartleggingen fra 2023 av forskning på effekter av konsistensmidler på mage-tarmkanalen
-
Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning
Forsket på organskade hos pasienter med leddgikt og psoriasis – Anja Linde har nå disputert
-
Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning
Bygger ny kunnskapsportal om kvinnehelse
artikler FRA VÅRE EIERE

Feltrapport fra Hornøya
Ringmerking kan brukes til å bestemme hvordan marine stressfaktorer påvirker sjøfuglenes evne til å overleve.
Et av målene i MARCIS prosjektet er å kunne vurdere effekt av menneskelig aktivitet på sjøfuglenes bestandsnivå. For å gjøre dette er MARCIS avhengig av de lange tidsseriene med overvåkingsdata av sjøfuglers årlige overlevelse og bestandsendring. Disse dataseriene er svært viktige for å forstå sjøfuglenes tilstand, og blir årlig samlet inn gjennom overvåkingsprogrammer for sjøfugl. Ringmerking og gjensyn av ringmerkede individer fra år til år er en del av dette arbeidet som lar oss beregne årlige overlevelsesrater for hekkende voksne sjøfugler. Disse kan settes i sammenheng med både miljøforhold og ulike menneskeskapte trusler som sjøfuglene møter gjennom året. På den måten kan man identifisere hvor stor effekt og betydning de ulike marine stressfaktorene kan ha på hver enkelt bestand og de ulike artene.
Feltsesongen for sjøfuglovervåkning i 2022 er nå avsluttet. Flere MARCIS-prosjektdeltakere har vært på feltarbeid i kolonier langs norskekysten der det gjennomføres langtidsovervåking, som en del av SEAPOP-overvåkingsprogrammet. I Juni var jeg på Hornøya, et fuglefjell i Nordøst-Norge, som er hjem til rundt 100 000 sjøfugler. Flere av fokus-artene i MARCIS prosjektet hekker i denne kolonien.

En sentral del av den årlige overvåkingen er ringmerking av fugler med en metallring med en unik tall-ID og en plastring med en individuell farge- eller kodekombinasjon. Takket være denne individuelle koden kan vi observere de samme fuglene år etter år, og se om sjøfuglene har kommet tilbake til kolonien og overlevd fra år til år.
Sjøfugl kjennetegnes ved at de lever lenge (for eksempel observerte vi nylig en lomvi på 37 år her på Hornøya, og rekorden er 42 år for lomvi og 45 år for lunde) og de har en 'livshistoriestrategi' som gjør at de fokuserer på egen overlevelse framfor produksjon av et høyt antall fugleunger. Sjøfugl har derfor vanligvis en høy overlevelsesrate, som ikke varierer mye fra år til år. Endringer i miljøforhold og ulike trusler fra menneskelig aktivitet kan imidlertid redusere overlevelsen. Årsaker til dødelighet hos sjøfugl kan være endring i mattilgang, værforhold eller andre klimatiske forhold, samt menneskelige aktiviteter som for eksempel overfiske eller bifangst, kollisjonsrisiko med havvindparker eller risiko for oljesøl. Alle disse faktorene kan ha dødelige effekter på sjøfugl og føre til store endringer i bestandenes overlevelse, og effekten av flere av disse ‘stressorene’ på sjøfuglers overlevelse vil bli studert i MARCIS.
Ved å kombinere kunnskap om sjøfuglenes utbredelse gjennom året fra sporingsdata, med årlige overlevelsesrater fra ringmerkingsdata og data om de ulike stressfaktorene sjøfugler møter i løpet av sin årlige syklus, kan vi få ny kunnskap om hva som påvirker deres evne til overlevelse.

Overlevelse er en nøkkelfaktor som bestemmer endringer i sjøfuglbestandsstørrelser, som en konsekvens av at sjøfugler lever lenge. Det å ha presise estimater for overlevelse for fugleartene som MARCIS har fokus på er derfor av stor viktighet. Det lar oss modellere konsekvensene av industrielle stressfaktorer på denne nøkkelparameteren som til syvende og sist medvirker til endringer i populasjonstrendene.
I tillegg til ringmerking av fugler, måler vi også flere indikatorer på sjøfuglenes tilstand, som for eksempel biometriske målinger. Vi overvåker også sjøfuglenes diett for å forstå hvordan de er knyttet til det marine miljøet, noe som kan hjelpe oss med å forklare forskjellene vi observerer i overlevelsesrater.

Etter å ha satt på de nye ringene slik at man kan gjenkjenne fuglen i senere år, og vi har samlet inn de dataene vi trenger fra hver fugl, gjenstår det bare å la den fly fritt av gårde igjen. Vi håper på at den får en vellykket hekkesesong og et trygt fugletrekk tilbake til overvintringsplassene. I noen tilfeller trekker sjøfugl hele veien over Nord-Atlanteren, til Grønland eller nordover til Svalbard.