Krykkjer på reir viser frem sine individuelle og lett lesbare koderinger.
Krykkjer på reir viser frem sine individuelle og lett lesbare koderinger.

Feltrapport fra Hornøya

Ringmerking kan brukes til å bestemme hvordan marine stressfaktorer påvirker sjøfuglenes evne til å overleve.

Et av målene i MARCIS prosjektet er å kunne vurdere effekt av menneskelig aktivitet på sjøfuglenes bestandsnivå. For å gjøre dette er MARCIS avhengig av de lange tidsseriene med overvåkingsdata av sjøfuglers årlige overlevelse og bestandsendring. Disse dataseriene er svært viktige for å forstå sjøfuglenes tilstand, og blir årlig samlet inn gjennom overvåkingsprogrammer for sjøfugl. Ringmerking og gjensyn av ringmerkede individer fra år til år er en del av dette arbeidet som lar oss beregne årlige overlevelsesrater for hekkende voksne sjøfugler. Disse kan settes i sammenheng med både miljøforhold og ulike menneskeskapte trusler som sjøfuglene møter gjennom året. På den måten kan man identifisere hvor stor effekt og betydning de ulike marine stressfaktorene kan ha på hver enkelt bestand og de ulike artene.

Feltsesongen for sjøfuglovervåkning i 2022 er nå avsluttet. Flere MARCIS-prosjektdeltakere har vært på feltarbeid i kolonier langs norskekysten der det gjennomføres langtidsovervåking, som en del av SEAPOP-overvåkingsprogrammet. I Juni var jeg på Hornøya, et fuglefjell i Nordøst-Norge, som er hjem til rundt 100 000 sjøfugler. Flere av fokus-artene i MARCIS prosjektet hekker i denne kolonien.

Fuglefjellet Hornøya er et naturskjønt hjem for mange hekkende sjøfugler, inkludert krykkje, polarlomvi, lunde og lomvi.
Fuglefjellet Hornøya er et naturskjønt hjem for mange hekkende sjøfugler, inkludert krykkje, polarlomvi, lunde og lomvi.

En sentral del av den årlige overvåkingen er ringmerking av fugler med en metallring med en unik tall-ID og en plastring med en individuell farge- eller kodekombinasjon. Takket være denne individuelle koden kan vi observere de samme fuglene år etter år, og se om sjøfuglene har kommet tilbake til kolonien og overlevd fra år til år.

Sjøfugl kjennetegnes ved at de lever lenge (for eksempel observerte vi nylig en lomvi på 37 år her på Hornøya, og rekorden er 42 år for lomvi og 45 år for lunde) og de har en 'livshistoriestrategi' som gjør at de fokuserer på egen overlevelse framfor produksjon av et høyt antall fugleunger. Sjøfugl har derfor vanligvis en høy overlevelsesrate, som ikke varierer mye fra år til år. Endringer i miljøforhold og ulike trusler fra menneskelig aktivitet kan imidlertid redusere overlevelsen. Årsaker til dødelighet hos sjøfugl kan være endring i mattilgang, værforhold eller andre klimatiske forhold, samt menneskelige aktiviteter som for eksempel overfiske eller bifangst, kollisjonsrisiko med havvindparker eller risiko for oljesøl. Alle disse faktorene kan ha dødelige effekter på sjøfugl og føre til store endringer i bestandenes overlevelse, og effekten av flere av disse ‘stressorene’ på sjøfuglers overlevelse vil bli studert i MARCIS.

Ved å kombinere kunnskap om sjøfuglenes utbredelse gjennom året fra sporingsdata, med årlige overlevelsesrater fra ringmerkingsdata og data om de ulike stressfaktorene sjøfugler møter i løpet av sin årlige syklus, kan vi få ny kunnskap om hva som påvirker deres evne til overlevelse.

En feltassistent veier en krykkje og måler vingelengden. Dette er mål som tas når vi ringmerker en fugl for første gang og som gir viktig kunnskap om fuglens tilstand ved fangst.
En feltassistent veier en krykkje og måler vingelengden. Dette er mål som tas når vi ringmerker en fugl for første gang og som gir viktig kunnskap om fuglens tilstand ved fangst.

Overlevelse er en nøkkelfaktor som bestemmer endringer i sjøfuglbestandsstørrelser, som en konsekvens av at sjøfugler lever lenge. Det å ha presise estimater for overlevelse for fugleartene som MARCIS har fokus på er derfor av stor viktighet. Det lar oss modellere konsekvensene av industrielle stressfaktorer på denne nøkkelparameteren som til syvende og sist medvirker til endringer i populasjonstrendene.

I tillegg til ringmerking av fugler, måler vi også flere indikatorer på sjøfuglenes tilstand, som for eksempel biometriske målinger. Vi overvåker også sjøfuglenes diett for å forstå hvordan de er knyttet til det marine miljøet, noe som kan hjelpe oss med å forklare forskjellene vi observerer i overlevelsesrater.

Vardø fyrstasjon benyttes som feltstasjon for feltarbeidet og datainnsamlingen som skjer på Hornøya.
Vardø fyrstasjon benyttes som feltstasjon for feltarbeidet og datainnsamlingen som skjer på Hornøya.

Etter å ha satt på de nye ringene slik at man kan gjenkjenne fuglen i senere år, og vi har samlet inn de dataene vi trenger fra hver fugl, gjenstår det bare å la den fly fritt av gårde igjen. Vi håper på at den får en vellykket hekkesesong og et trygt fugletrekk tilbake til overvintringsplassene. I noen tilfeller trekker sjøfugl hele veien over Nord-Atlanteren, til Grønland eller nordover til Svalbard.

Powered by Labrador CMS