Les de siste nyhetene fra forskning.no
MEST LEST
artikler FRA VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
Programutvalsleiar for profesjonstudiet i medisin (førsteamanuensis eller professor)
Søknadsfrist: 07.12.2026
-
Scientific developer / researcher positions on air quality modelling
Deadline: 1612.2026
-
PhD position in Safe AI for Robotic Autonomous Systems
Deadline: 01.12.2026
-
Postdoktor innen global helse
Søknadsfrist: 03.01.2027
-
Førsteamanuensis i maskinteknikk
Søknadsfrist: 06.12.2026
-
Forskere innen arbeid og velferd
Søknadsfrist: 21.11.2026
-
Postdoctoral Fellows in Educational Measurement
Deadline: 04.12.2026
artikler FRA VÅRE EIERE
artikler FRA VÅRE EIERE
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Nord universitet
Heidi Harju-Luukkainen ansettes som dekan
-
Nord universitet
Runa Hestad Jenssen blir ny prodekan for forskning
-
Norsk Polarinstitutt
Tidligere faglige vurderinger av iskantsonen er styrket
-
Norsk Polarinstitutt
Tokt til barske havområder: Hva skjer med isbremmene rundt Dronning Maud Land i Antarktis?
-
VID vitenskapelige høgskole
Ny rapport: Slik fungerer samarbeidet mellom fagskoler og bedrifter
-
Norges Handelshøyskole
NHH deltar i prosjekt støttet av det Det europeiske forskningsrådet med 12,5 millioner euro
-
Politihøgskolen
Politihøgskolen lanserer nyhetsbrev! Meld deg på og motta nyheter om forskning, fagutvikling og arrangementer
-
Politihøgskolen
Fem millioner svenske kroner til forskning på politiets arbeid mot organisert kriminalitet
-
VID vitenskapelige høgskole
VID har utnevnt to nye æresdoktorer
-
VID vitenskapelige høgskole
Styret starter jakten på VIDs neste rektor
-
VID vitenskapelige høgskole
Ingjerd Hvatum har fått Årets Gylne penn
-
Norges forskningsråd
Har verksemda di ei utfordring ho ikkje har løysinga på? Les meir og søk om støtte til forprosjekt
-
Norges forskningsråd
Høgtflygande vindkraft utvikla gjennom eit langsiktig innovasjonsløp
-
Norges forskningsråd
Fra forskning til bedrift for å gjøre oss tryggere på internett
-
Norges forskningsråd
Nofence: Virtuelle gjerde som endrar landbruket
-
Norges forskningsråd
Kva skal forskinga forandre? Finalistane i Forskar Grand Prix prøver å finne svar på svært ulike spørsmål
-
Høyskolen Kristiania
Ny europeisk standard for interiørarkitekter – ledet fra Kristiania
-
Norges geologiske undersøkelse
Fire norske utmerkelser for geologi i verdensklasse
-
Norsk Polarinstitutt
Tidligere faglige vurderinger av iskantsonen er styrket
-
OsloMet
OsloMet og Nav vidarefører samarbeidet om Kompetansesenter for arbeidsinkludering i seks nye år
-
AHO
AHO rykker opp i Europaligaen i landskapsarkitektur
-
Framsenteret
Her er programmet for Framdagene i Tromsø 18. og 19. november
-
Høyskolen Kristiania
Forskere skal samarbeide med ukrainske fagmiljøer for å styrke norsk beredskap.
-
Nord universitet
– Det har vært tøft, men nå er jeg tilbake
-
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Kunstige rev senkes i Oslofjorden for å gi mer liv
-
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
VKMs nye komité er i gang
-
Universitetet i Sørøst-Norge
USN-professor hylles internasjonalt
-
Universitetet i Oslo
Kan KI vurdere om pasienten faktisk har behov for cellegiftbehandling?
-
Universitetet i Oslo
– Kvanteteknologi er ingen hype
-
Nord universitet
Varsler endringer i havets matfat
-
Nord universitet
Forskningsprosjektet som ble en familie
-
Nord universitet
Ministeren løftet fram Nord universitets betydning for utdanning, forskning og innovasjon i nord
-
Nord universitet
Nytt forskningssamarbeid i nord. Nord universitet er vertskap
-
Norsk institutt for kulturminneforskning
NIKU-forsker valgt inn i styret i European Association of Archaeologists (EAA)
-
UiT Norges arktiske universitet
Ønsker mer samarbeid med urfolk for å styrke totalforsvaret
-
UiT Norges arktiske universitet
Forsker på fiskeriavtale som går mot strømmen
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Hun vil bytte ut frykten for å feile med gleden ved å lære
-
Universitetet i Sørøst-Norge
USN styrker forskningssamarbeidet med Sør-Korea om produksjon av grønt hydrogen
-
Universitetet i Sørøst-Norge
USN får millioner til nytt forskningsutstyr
-
Universitetet i Oslo
Millionstøtte til utforskning av jordens magnetfelt og betydningen for liv
-
Universitetet i Oslo
Nobelprisfavoritter: Hvem får den i 2026?
-
Fridtjof Nansens Institutt
Forsker skal se på hvordan sikkerhetspolitikken treffer bakken i nord
-
UiT Norges arktiske universitet
Utvidar rommet for samarbeid mellom UiT og University of Cambridge
-
Transportøkonomisk institutt
Bjørne Grimsrud fortsetter som administrerende direktør ved TØI
-
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Nytt forskningsprosjekt skal hjelpe unge å finne pålitelig informasjon i KI-søk
-
Norsk Polarinstitutt
Inngår samarbeidsavtale med Canada
-
Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt med i to nye infrastrukturprosjekter
-
NIVA
Nå skal norsk havbunn kartlegges med droner og kunstig intelligens
-
Institutt for energiteknikk
IFE bidrar til nytt instrument ved Europas kraftigste nøytronkilde
-
Universitetet i Oslo
Professor Jan Grue og kollegaer skal forske på hva slags liv vi som samfunn ser som ønsket og uønsket
GPS-sporing av sjøfugl viser veien til viktige beiteområder
I MARCIS-prosjektet ønsker vi å forstå hvordan sjøfugler påvirkes av menneskelige stressfaktorer i marine områder. For å gjøre det, trenger vi kunnskap om hvordan de bruker leveområdene sine. Siden sjøfugler tilbringer mesteparten av livet langt ute på havet, er dette ingen enkel oppgave.
Vår og sommer er høysesong for sjøfuglbiologer som drar ut til sjøfuglkoloniene for å gjøre feltarbeid. Dette er en kort og intens periode, ikke bare for forskere, men også for hekkende sjøfugl. I hekkesesongen er beiteområdet for sjøfugler begrenset av behovet for å vende tilbake til kolonien med jevne mellomrom for å forsvare reiret, ruge eggene og passe på ungene.
Voksne sjøfugler må sørge for at ungene deres er tilstrekkelig fôret og beskyttet til de forlater kolonien. Dette setter en begrensning på avstanden de kan fly fra kolonien, og hvor lenge de kan være borte. Hekkesesongen regnes derfor som en av periodene hvor sjøfuglene er mest sårbare for menneskelig utvikling innenfor leveområdet sitt.
For å studere finskala områdebruk og beiteområder til hekkende sjøfugler, kan forskere instrumentere dem med GPS- og dykkeloggere. Ved å bruke samme sporingsteknologi som for eksempel i mobiltelefoner, kan vi nå følge sjøfuglene til havs. I løpet av de siste tiårene har GPS-loggere blitt så små at de kan festes til de fleste sjøfuglarter, og mange arter spores nå med høy nøyaktighet og oppløsning.
I Norge blir sjøfugler instrumentert med GPS- og dykkeloggere gjennom overvåkings- og kartleggingsprogrammet for sjøfugl, SEAPOP. Dette gjør at MARCIS kan inkludere informasjon om bevegelse og oppførsel av sjøfugler i hekkesesongen.
Den første SEAPOP-studien med GPS-logging av sjøfugl ble igangsatt i 2010, og nå omfatter sporingsarbeidet 8 forskjellige arter og 17 forskjellige kolonier, som strekker seg fra Rogaland til Spitsbergen. Dette gir unik innsikt i hvordan sjøfugler bruker havområdene rundt koloniene.
Ulike merker og modeller av GPS-loggere brukes, avhengig av fugleart og koloni. De minste GPS-loggerne brukt av SEAPOP i hekkesesongen 2022 veier kun ca. 4 g, og brukes på lundefugl. For andre arter, som for eksempel krykkje, kan man bruke GPS-loggere med fjernnedlasting og solcellepaneler, slik at loggerne kan sitte på fuglen i lengre perioder.
GPS-loggere festes vanligvis på fuglenes hale eller rygg ved hjelp av tape, kabelbånd og/eller lim, og fjernes (eller mistes) etter en gitt tidsperiode, vanligvis innen noen få dager eller uker.
Dataene fra GPS-loggingen av hekkende sjøfugler muliggjør en detaljert kartlegging av hvilke områder som er de viktigste for nøkkelaktiviteter som næringssøk, og hvile, når fuglene er borte fra reiret. De lar oss også beregne fuglenes tidsbudsjetter og energiforbruk. Dette er viktig informasjon når man skal modellere hvordan ulike stressfaktorer kan påvirke sjøfuglbestandene.
Hver feltsesong er som en skattejakt, der man leter etter informasjon og samler inn data. Etter hver feltsesong har vi flere brikker til det store puslespillet det er å forklare hvordan marine stressfaktorer kan påvirke sjøfugler i norske farvann.